I januar 2025 formaliserte Kristiansand kommune sin nye satsing på hjertesoner ved å opprette en stilling som hjertesonekoordinator. Koordinatoren bistår skoler som ønsker å jobbe med trafikksikkerhet og konseptet hjertesone. I første omgang prioriteres de skolene som har søkt om bistand.

- Men målet er at alle skoler i Kristiansand oppretter en egen trafikksikkerhetsplan etter hvert, sier Gro Solås, veisjef i Kristiansand.

Hva er en hjertesone?

Hjertesonekonseptet startet i Farsund og ble videreutviklet nasjonalt av Trygg Trafikk. Det tar utgangspunkt i at mye av trafikken ved skolene skyldes foreldrekjøring som skaper uoversiktlige og potensielt farlige situasjoner. Ved blant annet å flytte droppsoner lenger unna skolene, skal trafikksituasjonen bedres.

I Kristiansand er det ikke satt av midler til å etablere nye droppsoner. I stedet prioriteres holdningsskapende arbeid, med mål om at færrest mulig barn blir kjørt til skolen. Dette gagner både barnas helse og kommunens mål om nullvekst i personbiltrafikken. Det er også bevilget midler til fysiske tiltak ved flere skoler gjennom Byvekstavtalen.

Erfaring fra skolene

Til nå er syv skoler med på arbeidet. På hver skole blir det gjennomført en enkel reisevaneundersøkelse ved oppstart. Det telles også antall biler som leverer barn om morgenen. Dette gjøres for å kartlegge skolens utfordringer. Resultatene viser at barn blir kjørt til skolen i ulik grad – uavhengig av alder og avstand til skolen.

- Mange tror at det kun er de yngste eller de som bor langt unna som blir kjørt, men tallene viser at det er barn fra alle trinn og avstander. Samtidig ser vi at mange barn går, sykler eller tar buss – også blant de yngste og de som bor langt unna, forteller hjertesonekoordinator Aenne Ødegård.

- Det virker som om det handler mer om vaner og holdninger enn faktiske behov, fortsetter hun.

To skoler med offisiell hjertesone

Sjøstrand skole i Ytre Vågsbygd og Ve skole på Tveit har allerede fått offisielle hjertesoner, markert med skilt som viser hvor sonen begynner.

- På begge skoler var det en enkel geografisk løsning, det vil si at det nesten bare var én mulighet for å plassere hjertesonen. I tillegg var det er veldig viktig at begge skoler allerede har en tradisjon for å jobbe med holdningsskapende tiltak innen trafikksikkerhet, forteller Ødegård.

Ve skole har blitt kjent i Kristiansand for å ha et veldig aktivt trafikkutvalg blant foreldrene. En uke om høsten og en om vinteren stiller frivillige og foresatte ved bussholdeplasser, skolebussen og skoleområdet for å følge opp trygg ferdsel og synlighet i mørketiden. I tillegg organiseres trafikksikkerhetsdagen om våren, der alle barn deltar i forskjellige aktiviteter.

På Sjøstrand skole bidro foreldrene også aktivt da hjertesonen ble innført. De sto ved inngangen til sonen den første uken, stoppet biler og delte ut kart med regler.

Foreldrenes rolle er avgjørende

- Foreldrenes engasjement er avgjørende for at et hjertesoneprosjekt skal lykkes. Foreldrene er de viktigste rollemodellene for barna sine. Mye av trafikkopplæringen skjer hjemme og på skoleveien, og FAU kan hjelpe med å motivere alle foreldre til å se verdien i denne opplæringen. Skolen og foreldrene må spille på lag for at en hjertesone skal gi full effekt, sier Ødegård

I tillegg til holdningskampanjer, utføres trafikksikkerhetstiltak der det er nødvendig og mulig.

- Byvekstavtalen gir oss et større handlingsrom enn vi ellers ville hatt. Kommunen tar trafikksikkerhetstiltak på alvor og utfører nødvendige tiltak, men vi har også begrenset med midler. Byvekstavtalen har allerede bidratt til flere prosjekter knyttet til hjertesoneskoler: fortau på skolevei til Wilds Minne skole, forbedret kryss ved Slettheia skole, to sykkelparkeringer på Ve og Slettheia skole og midler som vi kan bruke til kampanjer, avslutter Ødegård.