Dette har skjedd:
Siden 2009 har Kristiansand-regionen jobbet sammen med staten for å kutte veksten i biltrafikken i byområder. Virkemidlene har vært bomring rundt Kristiansand, bedre busstilbud og bygging av flere gang-og sykkelveier. Bilistene har betalt rundt 2,1 milliarder kroner i bompenger, mens staten har bidratt med 250 millioner til samferdselspakken og 935 millioner til utviklingen av en by med mindre bilkøer, færre biler i sentrum og et bedre bymiljø (belønningsmidler).
Slik har det gått:
Tiltakene har gitt resultater. Befolkningsveksten til tross, har personbiltrafikken inn og ut av sentrumsområdene i Kristiansand ikke gått opp frem til og med 2018. Første halvår 2019 viste en liten økning. Antall reisende med buss har økt med 27 prosent. Andelen som sykler eller går, har også hatt en positiv utvikling siden 2009. I 2018 foregikk rundt 8 prosent av reisene våre med sykkel, mens 20 prosent var til fots.
Mindre køer:
I 2018 passerte 18,5 millioner personbiler bomringen rundt Kristiansand. Det er omtrent uendret siden 2011. Antall passeringer i rushtiden morgen og ettermiddag er redusert med 200 000 årlig etter at rushtidsavgiften ble innført i 2013. Det har gitt mindre kø på innfartsveiene. I første halvdel av 2019 så vi en liten økning trafikken.
Flere busser:
Busstilbudet har blitt dramatisk forbedret i perioden. Flere busser kjører flere bussruter, har hyppigere avganger og transporterer flere passasjerer enn noen gang. Bussmetro mellom Vågsbygd og Sørlandssenteret er etablert, med avgang hvert 10. minutt. I 2018 fraktet bussene 9,4 millioner reisende og tilbakela en samlet distanse på 7,4 millioner kilometer. Det tilsvarer nær 10 reiser tur/retur månen.
Flere på sykkel i sentrum:
Vi bruker sykkel omtrent like ofte som i 2009. Rundt 8 prosent av reisene foregår med sykkel. Det har vært vanskelig å telle sykkelbruk i byen vår, men tellinger på sykkelekspressveien Hannevika- Gartnerløkka viser en økning av sykkelbruken i Kristiansand sentrum. I 2018 passerte det 1095 syklister daglig på strekningen, en økning på 14,5 prosent fra 2017. Året før var økningen på sju prosent.
Bedre veier:
Det største veiprosjektet i perioden har vært ny firefelts Vågsbygdvei mellom Hannevika og Lumberkrysset. Den 2,3 kilometer lange strekningen som ble åpnet i 2014, reduserte køene og bedret framkommeligheten for beboerne i bydelen.
Flere sykkelveier:
Regionen har fått 43 kilometer med ny eller opprustet gang- og sykkelvei: Planene om sammenhengende sykkelekspressvei mellom Sørlandsparken og Vågsbygd er i ferd med å bli realisert. Til nå er det bygd 12 kilometer. Vennesla har fått ny sykkelvei på rv. 405 mellom Samkom og Hagen og det har kommet sykkelvei mellom Lillesand og Birkeland. Songdalen har fått sykkelvei mellom Brennåsen og Nodeland.
Flere innfartsparkeringer:
14 nye innfartsparkeringer med omlag 750 parkeringsplasser er bygd. Hensikten er å gjøre det lettere å bruke buss inn til bysentra.
Kollektivfelt:
Det er laget fem nye kilometer med kollektivfelt for å sikre framkommelighet for bussene. Bussene tilbakela til sammen 7,4 millioner kilometer, en økning på 1,1 million kilometer fra 2012.
Renere luft:
Mindre køer og rushtrafikk, flere elbiler og renere bilmotorer har resultert i lavere utslipp. Klimautslipp fra personbiltrafikken (CO2-ekvivalenter) gikk ned med over 10 000 tonn fra 2009 til 2017, fra 36 800 til 27 035 tonn.
